Roing

Roing har vært en fremgangsmåte for å ta seg frem til sjøs i tusenvis av år. Vikingene, som er mest kjent for å seile, måtte også ro skipene når de var nær land, skulle ta seg opp elver, eller det var lite vind. Fra diktningen kjenner vi Terje Vigen, som rodde helt til Danmark under Napoleonskrigene. Men hva er roing godt for i dag, når det er enkelt å sette motor på en båt man bare skal bruke til transport?

Rosport

I dag brukes ikke roing så mye til transport, men heller til sport og mosjon. Mange kjenner kanskje til romaskinen fra treningsstudio, men det å ro en båt på egen hånd blir noe annet. Da spiller du på lag med materialene i båten og strømmene og bølgene i vannet. Du føler deg nesten som del av en maskin der du sammen med robåten tar deg frem på åpent hav, eller på ei elv eller lite vann.

Når man ror, sitter man med ryggen mot fartsretningen. Årene kan være helt eller delvis festet til båten, og hvis du har en båt ment for trening og konkurranser, vil setet flytte seg med bevegelsene dine. I en mer vanlig robåt er alt dette litt mindre effektivt organisert, men også kanskje litt mer autentisk hvis du vil få den gode, gamle følelsen. Mange bruker robåt til å fiske, som i gamle dager, gjerne med garn eller ved å trekke oter.

En kontrovers som man finner igjen i det uendelige blant dem som ror bruksbåter, er om man skal pause mellom takene når man ror. Det er nesten utrolig hvilket engasjement dette spørsmålet kan få frem blant roere. Noen, av den virkelig gamle skole, mener nemlig at det er både fysiologisk riktig og estetisk elegant å ta en helt kort pause mellom hvert tak, mens andre mener at dette er unødvendig og gammeldags.