Klatring

Noen har nærmest klatring i blodet, og kan klatre opp fjell uten synlig anstrengelse. Et ganske vanvittig eksempel er sherpaen som klatret Mount Everest to ganger på en uke! Men for de aller fleste krever fjellklatring mye trening og eksperimentering før man venner seg til det og får den tryggheten og de ferdighetene man trenger.

Start i det små

Selv om vi i Norge ikke har høye fjell helt på samme måte som i Himalaya eller i Alpene, er vi i hvert fall så heldige at vi har veldig mange flotte fjell, og de fleste av oss bor slik til til at vi kan se fjellene i det fjerne. I tillegg er det å gå tur i fjellet en helt hverdagslig og vanlig ting for nordmenn, som ofte er med på slike turer fra barnsben av, enten det er til fots eller på ski. Med det stadig varmere klimaet vil nok stadig flere av turene bli til fots heller enn på ski i fremtiden. Å bare gå i fjellet er en fin forberedelse til neste steg, nemlig å klatre i bratt fjell. Du får en følelse for fjellet, blir vant til å ferdes i naturen, og kommer i bedre form.

Fra gåing til klatring

Når du skal ta steget videre til klatring i ordets rette forstand, er det viktig å skjønne at dette ikke bare handler om mer fysisk utfoldelse, større ferdigheter, og økt risiko. Det er også viktig å skjønne samspillet med naturen og været, og være obs på farer som for eksempel snøskred. Samtidig er det helt avgjørende å ha en god forståelse av sikkerhet når man skal klatre. Klatring trenger på ingen måte å være farlig, hvis man planlegger godt, følger rutiner, og jobber sammen som et lag. Dersom man ikke greier å følge opp disse elementene, er det imidlertid best å holde seg unna bratte fjellsider.